Inkaenes gamle hovedstad og en hellig dal hvor imperiets beboerne en gang vandret. Vakre bevarte templer og ruiner i fint uthugget stein hviler i fjellskråningen. Lamaer som gresser på inkaterrasser. Lavtliggende skyer som sklir over grønne fjell og elver som skjærer gjennom landskapet.
Til tross for at inkariket forsvant i 1533 da spanjolene gjorde sitt inntog, lever historiene og minnene etter dem i beste velgående i Peru.
Cuzco
Vandringen i inkaenes fotspor starter naturlig nok i deres gamle hovedstad Cuzco, som betyr ”verdens navle” på quechua, det gamle inkaspråket.
Språket brukes fortsatt av rundt ti millioner mennesker i Andes-området. For det er nettopp her inkakulturen oppstod tidlig på 1400-tallet, før den spredde seg utover; fra Colombia til det nordlige Chile og Argentina.
Cuzco er et fascinerende vitnemål på sammenstøtet mellom inkaer og spanske erobrere. Brosteinsbelagte gater hvor hvitkalkede kirker hviler på fundamenter av inkastein. En flott blanding av arkitektoniske byggverk fra to vidt forskjellige epoker i historien.
Cuzco ble grunnlagt i 1438 av Pachacútec, som med sine storstilte byggeprosjekter satte inkaene på verdenskartet. Byen er faktisk formet som en puma, hvor hodet på dette imponerende kattedyret, som heter Saqsaywamán, er et tempel og fort i skråningen over byen.
De aller fleste besøkende bruker Cuzco som en stopp på vei til Machu Picchu, men byen er så absolutt verdt et besøk i seg selv.
Den hellige dal
Nordvest for Cuzco ligger Den hellige dal (El Valle Sagrado), som strekker seg fra Pisac til Ollantaytambo.
Det opprinnelige navnet var Urumbamba-dalen, men dalen fikk det poetiske navnet på 1980-tallet takket være turistbyråene. Uansett hvilket navn du foretrekker; dalen er spektakulær.
Elven Urumbamba bukter seg gjennom landskapet, flankert på begge sider av Andesfjellenes høye topper.
Kjøreturen gjennom Den hellige dal tar deg forbi små landsbyer, maisåkre, inkaterrasser og lamaer som beiter. Utsikten er det ingenting å si på.
Legg inn et stopp hos en baker for å smake nystekte godsaker og hils på bonden som fortsatt bruker jordbruksmetoder slik forfedrene gjorde. Et stopp inkluderer ofte et møte med lamaer, og du får sikkert mate disse herlige ulldottene.
En stopp for å mate de herlige lamaene, hører absolutt med på eventyret.
Pisac
I den lille landsbyen Pisac strekker inkaterrassene seg inn i fjellsiden. De danner en trapp fra bunnen av dalen og opp til ruinene på toppen. Over landsbyen ruver en av de best bevarte inkaruinene i Peru.
Pisac ble bygd av inkakongen Pachacútec på 1400-tallet og fungerte som kongelig residens, religiøst senter og fort. De enorme terrassene, som det er mange av, avslører at landbruk var viktig for beboerne.
Vandreturen opp til toppen av ruinene belønnes med flott utsikt over dalen.
Dessverre er Soltemplet, som inkaene brukte til religiøse formål og astronomiske observasjoner, stengt for allmennheten. Vandaler ødela deler av Intihuatana’en (en hellig sten) som ble brukt til solobservasjoner. Men fortvil ikke – det er mer enn nok annet å beundre: Fontener brukt til religiøse seremonier, terrassene og utsikten.
De små hulene i fjellveggene er gravplasser; for øvrig en av de største inkakirkegårder som er funnet. Inkaene gravla sine døde i kamre inne i klippeveggen.
Fortsett så til selve byen Pisac hvor du kan spise lunsj og besøke markedet. De små bodene renner over av frukt, poteter, kokte maiskolber, krydder, vevde tepper, smykker og keramiske kunsthåndverk.
Ollantaytambo
Inkabyen Ollantaytambo fremstår i dag som både sjarmerende og fredelig. Slik var det ikke i 1537 da 70 svært bevæpnede spanske ryttere, og flere tusen innfødte fotsoldater, ankom for å slåss mot Manci Inca.
De møtte, bokstavelig talt, veggen.
Veggen kom i form av Ollantaytambo, som da var et stort tempel og festningsverk som inkaene forskanset seg i. Det kan ikke ha vært lett for spanjolene, med tanke på de høye murene og terrassene, samt at det regnet piler, spyd og kasteskyss over dem.
Forskere mener at hver side hadde rundt 30 000 kjempende hver. Dette er også første og eneste gang spanjolene har måtte gjøre retrett: De reiste tilbake til Cuzco for å hente forsterkninger. Da de kom tilbake, var Manci Inca over alle hauger.
Ollantaytambo, med sin dramatiske fortid og imponerende ruiner, er en by som fascinerer. På spasertur gjennom byen er det nesten slik at du forventer å se Manci Inca komme gående. Gatene er lange, smale og inndelt i så kalte canchas (rektangulære hus med hver sin port hugget i inkastein). Vannet renner i kanaler parallelt med gatene.
Manci Inca er hedret med en statue på det lille torget, som er omgitt av koselig spisesteder. Ikke glem å smak på pannekakene mens du er i byen.
Under inkaene var byen forbeholdt eliten. Utenfor byen er det funnet mer primitive boplasser (yanaconas) hvor tjenerne bodde.
Ollantaytambos søteste innbygger får både mat og kos.
Inkaruinene utenfor Ollantaytambo
Rett utenfor Ollantaytambo ligger noen imponerende inkaruiner. 16 terrasser i utsøkt steinarbeid klatrer oppover fjellveggen og ender på et forblåst platå.
Turen opp er litt strevsom, men du belønnes med panoramautsikt over ruinene, byen og fjellene.
Soltemplet består av seks store steintavler i rosafarget rhyolit (en vulkansk stein), som danner en bred vegg. Ser du nøye etter kan du også se Chakana-symboler (også kalt Inka- eler Andeskorset) samt en rekke dyrelignende figurer på veggen.
Disse enorme steinene ble transportert opp på platået ved hjelp av en rampe, som du ser til venstre for templet. Steinene kommer fra den andre siden av Urumbamba-elven, hvor de ble brutt ut av fjellet for så å bli transportert opp til platået.
Rett under Soltemplet ligger Templo de los Diez Nichos (De Ti Nisjers Tempel) som fungerte som begravelseskammer.
Ved foten av ruinene ligger Baño de la Ñusta (Prinsessens bad)) som ble brukt til rituelle bad.
I fjellsiden på motsatt side vil du se en rekke hull i fjellet. Dette er så kalte qollqas, som ble brukt til å oppbevare korn. Inkaene bygde disse i stein med ventilasjonshull. De ble plassert høyt fordi vind og lavere temperaturer gjorde det mulig å konservere matvarer i lengre tid.
Machu Picchu
Kronjuvelen i Inkariket er det verdensberømte Machu Picchu, som ruver over byen Aquas Calientes.
Machu Picchu er en verdenskjendis av ypperste klasse. Et ikon som lokker besøkende fra hele verden. Byen har fortsatt kraft nok til å imponere, fascinere og forbløffe.
Machu Picchu ble oppført omkring 1460 av inkaen Pachacútec og var bebodd frem til den spanske erobringen av Peru i 1532. Hvorfor den ble forlatt er fortsatt uvisst.
Europeerne oppdaget aldri Machu Picchu. Det i seg selv er enestående, siden spanjolene ikke fikk sjansen til å ødelegge Soltemplet, Intihuatana og Solstenen (det eneste overlevende eksempel på en slik stein i Peru).
Machu Picchu er magisk, mytisk og makeløst. Det er ikke uten grunn at inkaenes hellige by er grunn nummer én besøkende fra hele verden reiser til Peru.
Les mer: Magiske og makeløse Machu Picchu
Inkaenes Peru
I løpet av noen dager kan du følge i inkaenes fotspor i magiske Peru. Det er en spennende og interessant reise som tar deg gjennom et mektig imperium med en samfunnsordning som var strengt organisert og klasseinndelt.
Bygninger og ruiner står igjen som en påminnelse om hva inkaene oppnådde. Du vil få en meget imponerende reise.
Inkariket:
- Inkariket eksisterte i Sør-Amerika mellom 1100 – 1533.
- Da spanjolene kom i 1532 omfattet inkariket det nåværende Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile.
- Hovedstaden i Inkariket var Cuzco.
- Inkaen var den øverste hersker av riket. Inkaene trodde han var en direkte etterkommer av solguden Inti. Han styrte Cuzco selv, med hjelp av fire guvernører som styrte hver sin landsdel.
- Den første inkaen het Manco Cápac.
- Den siste inkaen, Tupac Amaru ble fanget av spanjolene i 1572 og henrettet offentlig på Cuzcos torg. Men da var inkariket for lengst blitt historie, og visekongedømmet Peru vel etablert.
Mer inspirasjon til Peru:
Seiltur på Lake Titicaca
