Hvorfor du må besøke landsbyen Viscri

Transilvania er full av interessante steder, hvor stille landeveier leder fra livlige byer til sakserbyer. En av disse er Viscri, sannsynligvis den mest kjente landsbyen i Romania.

Asfaltvei erstattes med grusvei når du kjører av hovedveien. Det føles som du hensettes tilbake i tid. Selv GPS’en sliter litt. Et skilt, som klamrer seg sidestilt på en gammel stolpe, indikerer at vi er på rett vei. Viscri er bare noen kilometer unna.

Hvor er Viscri?

Viscri ligger mellom de berømte byene Sigisoara og Bran, midt i Transilvania. Området er kjent for vampyrer, Dracula og varulver. Når du ankommer Viscri er det ingenting om minner om blodtørstige skapninger. Kun en avslappet og rolig stemning, hvor sauene beiter på grønne marker og lokalbefolkningen utfører sine daglige gjøremål.

Hovedgaten, som det kan kalles det, består av brostein, med fargerike hus på hver side.

Historien om Viscri

Viscri er én av mange angelsaksiske landsbyer i Transilvania, med en historie som strekker seg tilbake til det 12.århundre.

I 1152 sendte den ungarske kongen Geza II mange angelsaksiske familier til Transilvania som kolonister. Disse familiene bygde en rekke landsbyer som la grunnlag for hvordan området er den dag i dag.

Takket være den vakre befestede kirken, som står på UNESCO sin verdensarvliste, lokker den sjarmerende landsbyen besøkende fra hele verden.

De hvitkalkede veggene på det som ser ut som uinntakelige borgtårn ruver over landsbyen. Grunnmurene er fra det 13-århundre, men de massive veggene ble påført to århundrer senere.

Ifølge gamle dokumenter ble Viscri grunnlagt av sakserne, som et fritt samfunn, og var aldri en del av en adelig eiendom.

Rundt år 1500 bestod landsbyen av noen få husstander, tre gjetere, en lærer og to fattige. Nå er befolkningstallet noe høyere; 500 personer, hvorav kun 27 er saksere.

De siste årene har Viscri vært en del av et ambisiøst prosjekt for å gjenopplive tradisjoner som nesten har gått tapt. Til stor glede for besøkende, som nå kan se lokale håndverkere utføre sine kunster, enten det er i smia eller bak vevstolen.

På tur med hest og kjerre

Jeg kan varmt anbefale at du booker en tur med hest og vogn.

Hesten gjør som innbyggerne, den stresser ikke. I rolig tempo trekker den oss gjennom landsbyen. Forbi de fargerike husene i hovedgaten, før han vender inn på en sidegate og stopper utenfor smia.

Brødrene ønsker oss velkommen inn i smia. Den er liten, varm og røykfylt. Smeden står med røyken i munnviken og varmer jernet i essa til det er rødglødene. Så bearbeides det på ambolten.

Han demonstrerer sine ferdigheter med stolthet. Den dyktige håndverkeren lager en hestesko til oss, på den gammeldagse måten, slik mennene i Viscri har gjort gjennom en rekke generasjoner.

Da vi går ut gjennom den trange døren, får vi en avskjedsgave: Hesteskoen de laget. Den skal bringe oss hell og lykke – og minne oss om besøket i Viscri.

Utenfor venter tre damer i 80-årene som tilbyr oss flotte ullprodukter, for det meste sokker. Alle parene er håndlaget naturligvis. Med to par sokker i sekken, klatrer vi opp i vognen.

Etter en rundt tretti minutter lang tur gjennom det landlige landskapet, og en ganske så humpete tur gjennom skogen, er vi tilbake i hovedgaten.

Tips: Vær forberedt på at du ikke sitter komfortabelt i vognen da det kun er planker å sitte på.

Lunsj hos de lokale

Mens vi venter på at eieren av det lille spisestedet skal komme, gleder vi oss å følge kuene som rusler oppover hovedgaten. De er uten menneskelig selskap, men det virker som de vet hvor de skal. De tar til og med til høyre lenger opp i gaten.

Vanntrauet i byen er tilpasset alle innbyggerne, både to- og firbeinte. En hund hilser oss med myke bjeff og logrende hale før han tar turen til vanntrauet for å slukke tørsten. En stor, flat stein sørger for at han rekker opp og kan slurke i seg vannet.

En dør åpnes i et av de fargerike husene og en mann vinker ivrig. Han forteller at lunsjen er klar.

Vi trer inn i et lite, koselig rom, hvor bordet er gjort klart. Det er pent dekket, med friske blomster. Duken er laget av kona hans, akkurat som forkleet og putene vi sitter på.

Alle rettene er laget fra lokale ingredienser. Tallerkener med grønnsaker, poteter og kjøtt serveres av eieren, som smiler bredt når vi skryter av maten (som er utrolig god).

Vertens smil blir enda større når han kommer med noen glass og en flaske med den lokale snapsen. Den skal vi smake på før desserten. Vi hever glassene og skåler for ham og maten. Han smiler, om mulig, enda bredere.

Når verten kommer med pannekakene (desserten) er jeg allerede stappmett. Duften alene er nok til å vekke sulten igjen. Jeg sier aldri nei til pannekaker, og i dag er så absolutt ikke dagen å begynne.

Varme pannekaker, stekt til perfeksjon, med hjemmelaget syltetøy, gjør at det er umulig å spise bare en.

– Om jeg dropper middagen i kveld, kan jeg spise en tredje pannekake, sier jeg – og tar nok en pannekake fra stabelen.

Sånn er det: En rekke grunner til å besøke Viscri – den mest berømte sakserlandsbyen i Romania.

Verdt å vite:

• Viscri ligger i Transilvania, Romania.
• Det er et utmerket sted å stoppe på vei fra Sighisoara til Bran (eller motsatt), som begge er populære reisemål for turister.
• Besøket bør inkluderer tur med hest og vogn, en tur til Viscri Fortified Church (som står på UNESCO sin verdensarvliste) og lunsj hjemme hos en av innbyggerne.
• Tur med hest og vogn samt lunsj/middag bør avtales på forhånd. Dette kan bestilles gjennom et reisebyrå.
• Gavetips: Damene lager flotte og fargerike ullplagg, sokker og tøfler, som egner seg som både suvenirer og gaver til de hjemme.

Mer inspirasjon til Romania: 
Vampyrjakt i Romania