Kapp det gode håp. Et symbolsk og viktig rundemerke for sjøfarerne som kom nordfra. Etter Kapp det gode håp seilte de ikke lenger rett sørover, men vendte skutene østover. Mot det fjerne Østen.
I dag er Kapp det gode håp en av Sør-Afrikas største attraksjoner. Stedet er ikke, som mange tror, det sørligste punktet i Afrika. Det heter Cape Algulhas og ligger 15 mil lenger øst. Men det er Kapp det gode håp som er mest kjent og besøkt.
Navnet oser av mystikk og guttedrømmer: Historier om dramatiske seilas og fatale skipsforlis.
En vakker kjøretur
Veien langs Atlanterhavskysten er usedvanlig flott. Flere steder henger veien ut over havet. Den tar deg gjennom flere koselige småbyer og det er mulig å stoppe på en rekke utsiktsposter.
Til slutt ankommer du Kapp det gode håp naturreservat (en del av Table Mountain nasjonalpark), den nest mest besøkte naturparken i Sør-Afrika, bare overgått av Kruger nasjonalpark.
Vi betaler inngangspenger og kjører mot Cape Point.
Naturreservatet er spekket med variert flora og fauna. Området er hjem til en rekke dyrearter og mer enn 250 fuglearter.
Vi er riktig så heldige og må stoppe for et par struts som er i ferd med å krysse veien.
Kapp det gode håp
Cape Point dukker opp foran oss. Vid utsikt, bratte klipper og store bølger som slår oppover fjellsiden ønsker oss velkommen.
I dag er det åpenbart hvorfor den portugisiske oppdageren Bartolomeu Diaz kalte Kapp det gode håp for «Stormkapp» da han som første europeer seilte forbi her i 1488.
Navnet Kapp det gode håp ble senere gitt av Kong Joãn II av Portugal. Det skulle angi at man etter å ha seilt forbi hadde et godt håp om å nå India.
Værgudene er ikke på vår side. Vinden tar kraft i alt som går på to bein, og indiske turister holder på hatter og skjerf mens de poserer foran det obligatoriske skiltet med Cape of Good Hope.
Vi utfordrer skjebnen og tar turen enda lenger ut på klippene. Det er ikke hver dag du speider ut mot tre verdenshjørner og fornemmer fjerntliggende kontinenter hinsides et brusende hav.
Det er nettopp her ved Kapp det gode håp at historien om Cape Town begynner.
I løpet av 1600-tallet vokste skipstrafikken til og fra Asia, og ble det behov for en stasjon underveis der fartøyene kunne fylle på med forsyninger. Den nederlandske sjømannen Jan van Riebeeck og 90 nybyggere gikk i land i Table Bay i 1652. Alle var sendt hit av Ostindia kompaniet, som bygde opp en bosetting her.
Nå er byen kjent som Cape Town, med flere millioner besøkende hvert år.
Legenden om Det flygende hollender
Planen var å ta turen opp den imponerende klippen, som byr på enda mer spektakulær utsikt over havet.
Der ligger det et fyrtårn fra 1859. Når jeg står og speider utover mot det ville havet, forstår jeg hvorfor fyrtårnet ble bygd. Sikten rundt Kapp (spesielt i tåke) var, og er, ganske dårlig. Ikke mindre enn 23 skip har gått ned her, inkludert det legendariske spøkelsesskipet Den flygende hollender, som forsvant i 1641.
Legenden sier at når det virkelig stormer rundt Kapp, kan du se skipet som seiler forbi. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i forsøket på å runde Kapp det gode håp. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes, selv om Gud eller Djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til dommedag. Gud skal derfor ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag.
Selv om det blåser ekstremt under besøket vårt, er det ingen tegn til Den flygende hollender. Vi kan derfor ikke anse dagens vær som en skikkelig storm.
Vi skulle ta den mindre spøkelsesaktige taubanen opp til fyrtårnet, som ruver 249 meter over oss. Den planen falt i fisk da taubanen er stengt på grunn av vinden.
Siden vi ikke har noe ønske om å rusle rundt her til dommedag, velger vi å returnere til Cape Town. Vi speider, selvfølgelig, etter Den flygende hollender mens vi kjører langs østkysten tilbake til Moderbyen.
Mer inspirasjon til Kapphalvøya:
Pingvinene på Boulders Beach
Symfoni med selene på Duiker Island
