Dagen har så vidt begynt i Chobe nasjonalpark. Det føles som jeg befinner meg i en tørr, ufruktbar støvbolle. Over meg våker en blå himmel, med skyer som minner om popcorn.
Botswana er et av de få afrikanske land som har relativt uberørt natur. Hele sytten prosent av landets totale landareal (500 000 kvadratkilometer) er vernede nasjonalparker. Med andre ord er dette et paradis for dyrene – og safarientusiaster som meg.
De søte surikatene
Soloppgangen representerer en ny dag. Dyrene våkner.
Viserne på uret har ikke flyttet seg mye før vi ser de første dyrene: En flokk surikater gjør entré.
Ivrig og morgenfriske forlater de hulene sine. Jakten på larver, edderkopper, røtter og sirisser er i gang. Noen hanner og hunner etterlates som barnevakter for de minste. Vaktene posisjonerer seg på et høyt utsiktspunkt slik at de kan speide utover landskapet. De er så søte der de står, rett opp på bakbeina.
Om de oppdager rovdyr, utstøter de høye varsellyder, og flokken iverksetter redningsaksjoner. Akkurat nå er de stille: Ingen farer som truer de sjarmerende skapningene.
En morgentrøtt hyene
Jeg kan lett tilbringe flere timer med de søte surikatene, men safarien må fortsette.
Vi kjører forbi en bro, med store vannrør. Ut av åpningen dukker en ung hyene opp. Han ser litt forvirret ut – ikke helt våken enda. Blinker noen ganger, for å viske søvnen vekk. Stirrer besluttsom på oss med vakre øyne.
Solen kaster en skygge av kroppen hans på veggen, og han fremstår større enn han egentlig er. Litt forsiktig beveger han seg fremover. Innser at vi ikke utgjør noen fare, og rusler rolig ut mot savannen.
Fantastiske møter med dyrene
Safaribilen humper videre. Forbi sebraer i pysjamaser i sort og hvit, som behagelig bryter med de grønne omgivelsene. Det er vanskelig å telle hvor mange de er når stripene blandes i en herlig miks. En perfekt kamuflasje.
Så dukker også antiloper i alle former og størrelser opp. De sprer seg utover og nyter buffeen som er tilgjengelig. Med ører som vibrerer, på konstant vakt etter lyden av rovdyr, gumler de i seg dagens frokost.
I Chobe er det elven med samme navn som er selve livsnerven i parken. Sjåføren setter kursen mot elven i håp om å se elefanter.
Parken er hjem til 45 000 av de majestetiske dyrene, så det er stor sjanse for at noen av dem vil vise seg frem. Opp av elven kommer en hel familie, med de små grå daltene etter de store kolossene. Synet er spektakulært – og jeg glemmer både fotografering, tid og sted.
Marken skjelver når jordens største landdyr trasker opp etter morgenbadet. Trærne rister litt og støvet samles som en stor sky bak flokken idet de vandrer videre. Lyden av flaksene ører flyter som en myk symfoni over savannen. Livet kan ikke bli bedre enn dette!
Hvor er Simba?
Men så feil kan man ta!
Oppjaget av min entusiasme over alt vi ser, tar sjåføren opp jakten på flere dyr. Han speider etter løver, kuduer, bavianer, flodhester og giraffer. Vi ser dem alle – med unntak av løver. Men det er helt greit. Følelsen av å være i Chobe, og se dyrene i sitt rette element, er det viktigste.
Noen timer inn i safarien begynner sjåføren å bli litt oppgitt. Han forteller at han alltid ser løver. Smådesperat kaller han sine kolleger på radioen: Noen som vet hvor løvene er? Jeg forsikrer ham om at det ikke er noe stress.
Jeg nyter turen til det fulle, og er like takknemlig over å se bavianene som leker, steller og spiser. Elsker synet av antilopene som gresser i buskaset. Smilet blir enda bredere når to strutser valser forbi bilen, bare noen meter unna.
Pulsen hos sjåføren synker, skuldrene senkes og smilet er tilbake. Løver får være løver – i alle fall for denne gang.
Båtsafari i Chobe
Vi returnerer til elven og går om bord i båten som skal skal ta oss med ut på elven.
En flokk med elefanter rusler ned til bredden for å drikke og ta seg en dukkert. På motsatt side ligger en gedigen krokodille og later seg på elvebredden.
I rolig tempo tar båten oss oppover på elven. Kapteinen blir plutselig ivrig og peker mot venstre side av båten, litt lenger frem.
To hannelefanter, som ikke er helt fornøyde med hverandre, basker sammen. Det viftes med ører, støttennene mot støttenner, og utstøtes noen høye lyder fra de to gigantene. Snablene dasker mot hverandre og støvet legger seg som en sky rundt føttene. Kampen varer ikke i mange minutter, og til slutt innser minstemann at slaget er tapt. Han rusler vemodig videre.
En gjeng med bøfler har ankommet elvebredden og slukker tørsten i det dagen nærmer seg slutten.
Et stort antall flodhester slapper av i vannet. De enorme kolossene er godt skjult, bare deler av kroppen og øynene stikker er synlige. En av dem gjesper – og viser frem et enormt gap.
Perfekt avslutning
På vei tilbake til porten slipper sjåføren sakte opp gasspedalen. Bare noen meter unna oss står en enorm grå koloss, fortsatt våt etter dagens bad. Han ser ikke spesielt fornøyd ut, men så lenge ørene ikke viftes med, er det visst ok. Ifølge sjåføren.
Elefanten er sort i blikket og puster tungt. Han slenger litt på det store, vakre hodet, stamper med den foten. Deretter bestemmer han seg for at vi ikke er verdt å kaste bort tid på, og forsvinner inn i buskene.
Løvene viste seg ikke. Gjemt i løvens hule, eller hvor de fant det for godt å tilbringe morgentimene. For meg spiller det ingen rolle.
Slik er det når man drar på safari. Ingen garanti for at dyrene dukker opp, hvilke dyr som viser seg eller hvor de åpenbarer seg. Det viktigste er å bare nyte dagen og de opplevelsene du får.
Verdt å vite:
- Chobe nasjonalpark er det mest kjente og lettest tilgjengelige parken i Botswana.
- Dyrelivet er rikt og variert. Parken er hjem til 45 000 elefanter, samt store flokker bøfler, løver, sebraer, sjakaler, gnuer, giraffer, struts, flodhester og hyener.
- Det er flere inngangsporter til Botswana; Livingstone i Zambia (Victoria Falls) eller Maun (midt i Botswana).
- Den beste reiseperioden er april til juni når dyrene samler seg rundt vannhullene eller langs elven.
- Opplev parken på en båtsafari – magisk!
Mer inspirasjon til Botswana
En guide til Chobe nasjonalpark
På stille elver i Botswana
På vandring med Sanfolket i Botswana
Det er en gepard på panseret
