Lille Gambia er nok mest kjent for late dager på stranden med en kald drink i hånden og bølgesus. En reise hit kan (og bør) være så mye mer enn konstant påføring av solkrem og svømmeturer i havet.
Men Gambia er mye mer enn strandliv.
I løpet av tre dager fikk vi utforske landsbyer og jungel, ble med på båtturer, fugletitting og gjenopplevde Gambias historie.
Resultatet ble uforglemmelig!
En fascinerende ferjetur
Klokka har så vidt bikket seks om morgenen når frontlysene bryter mørket som omfavner oss. Vakten ved hotellet spretter opp for å åpne porten. Vi hilser på sjåføren Muhammed og guiden Baks, slenger bagasjen bak i bilen og er klare for første dag av vårt gambiske eventyr.
Første etappe innebærer en 45 minutter lang fergetur fra Banjul til Barra, som ligger på den nordlige bredden av Gambia-elven. Fergeturen er underholdning og livlig, selv så tidlig om morgenen. Passasjerlisten inkluderer både fotgjengere, turister, esler, griser og høner.
Landgangen er ganske så kaotisk. Biler, lastebiler, sykler og fotgjengere kjemper om å komme seg av samtidig. Men det er et slags system i kaoset også. Kun turistene virker litt overveldet når de speider etter gangbroen for passasjerer til fots. Den er ikke-eksisterende. Fotgjengere må av på samme sted som alle motoriserte kjøretøyer – det vil si baugen.
I Barra blir vi stående å vente litt på bilen, men til slutt kommer en smilende Muhammed kjørende.
Vi blir både overrasket og imponert over den gode veistandarden. Fartsgrenser eksisterer i utgangspunktet ikke. Muhammed bremser kun ned ved kontrollposter, og dem er det mange av.
Kjøreturen tar oss forbi og gjennom små landsbyer, grønne og frodige enger, våtmarker og flokker med kuer.
Gambia er magisk fra elven
Første stopp er ett av de mest spektakulære stedene i landet: River Gambia National Park.
Båten ligger klar og tar oss med rundt Baboon Island, som er hjem til sjimpanser (og Chimpanzee Rehabilitation Center). Dette tropiske landskapet er også hjem til hundrevis av fuglearter samt vervet- og kolobusaper. I vannet boltrer både flodhester og krokodiller seg.
Dermed er alt lagt til rette for en eventyrlig reise på den rolige elven.
Det tar ikke lang tid før kapteinen peker ut i vannet hvor noen store hoder så vidt er synlig. Flodhestene dupper som store kuler, opp og ned. De bruser, forsvinner under og dukker opp igjen noen meter nærmere båten. Stor glede i båten – vi har sett våre første dyr på turen.
Apestreker i jungelen
Men det er sjimpansene som lokker aller mest.
Kapteinen kjører båten opp og ned langs den tette vegetasjon. Ikke et skrik eller rop. Ingen bevegelser i trærne. Sjimpansene er ikke å se.
Vår gode kaptein ønsker selvfølgelig ikke å skuffe oss. Han gir ikke opp. Svinger båten rundt en odde, senker tempoet og speider.
Plutselig rører det seg i buskaset.
En sort arm bøyer noen grener til side og åpenbarer seg. Hun setter seg godt til rette, akkurat som hun vet hvor mye det betyr for oss å se henne.
Gleden blir enda større når ungen hennes kommer frem. Han svinger seg til de nederste greinene for å slukke tørsten, leker litt i greinene og søker til mammas trygge favn for litt melk. Magisk!
Gambias svar på ønskebrønnen
Lite er kjent om menneskene som bygde de fascinerende steinsirklene som er neste stopp. Det antas at de ble reist mellom år 500 og 1000 av bønder og jegere som ville markere gravplassen til sine konger og høvdinger. Forskerne diskuterer fortsatt seg imellom om dette er sant eller ikke.
Wassu Stone Circles er blant de største og best vedlikeholdte.
Besøket starter i det lille museet som illustrerer mulige teorier om tidligere menneskers bosetning i området.
Selve området består av flere sirkler, hvor hver har mellom 10 og 24 søyler i lateritt (en rødfarget vulkansk bergart). Søylene er mellom 1 og 2,5 meter høye. Utgravninger har resultert i gjenstander i jern og bronse, pilspisser, keramikkskall og menneskebein.
På alle søylene er det lagt små steiner på toppen og Baks forteller at stedet anses som hellig.
Legger du en sten på toppen mens du ønsker deg noe, vil det gå i oppfyllelse. Jeg legger min stein på en av søylene og ønsker meg noe. Du kan ikke si hva du ønsker deg til noen. Per i dag har ønsket mitt ikke gått i oppfyllelse …
En natt i jungelen
Dagen går over til kveld og vi ankommer campen hvor vi skal overnatte.
Er du på jakt etter komfort og luksus, er Janjanbureh Camp ikke stedet for deg. Her er det nemlig ikke elektrisitet eller varmt vann. Til gjengjeld får du autentisitet og følelsen av å være i ett med naturen.
Herlige vervetaper svinger seg i trærne over oss, fuglene kvitrer og solen er i ferd med å forsvinne i elven.
Bugalowen er enkelt innredet med en seng, myggnetting, stearinlys og en pakke fyrstikker. Det er klosett og en dusj.
Skal du vaske hender og tenner, må du bruke vann fra den lille krukken på badet.
Hver gang du skal på badet må du tenne et lys da det er begrenset med lys fra det lille vinduet. Samtidig er det sjarmerende. Dusjen er bare en kran, som vingler frem og tilbake. Vannet er heldigvis ikke iskaldt siden det er naturlig oppvarmet.
Tips: Ha med en lommelykt (og ekstra batterier).
Dagen avsluttes med middag under trærne, så afrikanske trommerytmer og dans fra lokale kvinner.
Frokost med apene
Det viser seg at å spise frokost kan by på noen utfordringer.
Måltidene på Janjanbureh Camp inntas ute under trærne. Frokostbuffeten er satt frem på bardisken, til stor glede for gjestene – og ikke minst apekattene.
De samler seg i små flokker fordelt rundt om i trærne og på bakken. Årvåkne, og med en lagånd som et fotballag kan være misunnelig på. I tillegg er de lynkjappe og bryr seg søtten om ansatte som kjefter og smeller med pinner i bakken.
Apene angriper brød, ost og muffins med så stor nøyaktighet at det er vanskelig å bli sint. Gjestene ler godt av underholdningen samtidig som de beskytter frokosten sin. Alle som en ble vi (eller frokosten vår) ofre for lynraske apekatter som ville ha sin del av buffeten.
Utforsk Janjangbureh
Vi krysser elven slik de lokale gjør, i en ganske så overfylt pirog. Den lille båten er fylt til randen av mennesker, men det hinder ikke kaptein å ta med en motorsykkel i tillegg. Den legges bare på baugen av båten, mens eieren holder den fast.
Målet for dagen er byen Janjangbureh, grunnlagt av britene i 1832. Byen ligger på MacCarthy Island, og var kjent som Georgetown frem til 1995.
Stemningen er meget avslappet, her er det ingen som stresser. Da britene styrte byen var det riktignok annerledes, for byen var et administrativt sentrum og midtpunkt for handelen i Gambia.
Janjangbureh har en meget trist historie. Da britene kjøpte øya i 1823 var slavehandel offisielt avsluttet. Men den lokale slavehandelen foregikk fortsatt. Britene etablerte en militærbase her, Fort George. Øya var et tilfluktssted for rømte slaver, som ble tatt imot av britene på fortet.
Historien vekkes til live
Start besøket i Janjangbureh ved fortet hvor du får se ruinene av rommet hvor fanget ble holdt. På veggene henger fortsatt flere håndjern, hvor slavene ble lenket fast.
Fortsett så til byens midtpunkt, Freedom Tree, som har en spesiell betydning.
Britene synes det var underholdende å gi slavene håp. De ble sluppet løs på bryggen og fikk beskjed om at dersom de kom frem til treet, fikk de sin frihet. Svært få nådde frem, for britene skjøt og slapp løs jakthunder på de som prøvde seg.
Klarte en slave å ta på treet, ble navnet skrevet ned i en bok og han eller hun var fri.
Etter som årene gikk ble treet felt. I 2002 ble det plantet et nytt tre, som symboliserer en ny start for byen og representerer håp for en bedre fremtid.
Den lille parken med treet har en vemodig stemning over seg, og det er godt å komme ut i gaten igjen hvor smilende barn vinker og roper «toubab, toubab!» Det betyr «hvit person» på wolof, og barna elsker å bli tatt bilde av. Enda festligere er det når de får se seg selv på skjermen etterpå.
Fri som fuglen
Eventyret fortsetter og vi setter kurs mot neste stopp, Tendaba Camp, som også ligger rett ved elven.
Standarden her er noe høyere enn på første camp, med elektrisitet og skikkelig dusj og klosett. Betjeningen vet ikke hva godt de kan gjøre for oss og serverer iskald drikke på terrassen. Det er bare å lene seg tilbake og nyte livet.
Gambia er et paradis for fugletittere, og opplevelsen er best tidlig morgen eller sent på ettermiddagen.
Vi går om bord i båten som skal ta oss gjennom mangroveskog og inn på små elveløp i solnedgangen.
Små og store fugler leker seg rundt oss, noen mer fargerike enn andre. Den vakre naturen danner en perfekt ramme rundt det hele.
Solnedgangen på vei tilbake er slående vakker. Elven farges blodrød i det solen takker for seg.
Lunsj i det grønne
Reisen gjennom Gambia nærmer seg slutten. Kjøreturen tilbake til Banjul byr på en tur innom flere lokale markeder, stopp på rismarkene og lunsj i det fri.
Verten vår, Barry, jobber for å forbedre livet til lokalbefolkningen. Selskapet hans ansetter kun lokale og deler av inntekten går til å bygge brønner, skoler og boliger rundt om i landet.
Det er er en av grunnene til at vi valgte å reise med ham.
Som takk inviterer han oss på en autentisk lunsj. På menyen står grønnsaker og kylling kjøpt av lokale bønder i den lille landsbyen Kuloro. Ikke bare er Barry en dyktig guide – han er også en meget god kokk. Maten kokes i en jerngryte over bålet og serveres med stolthet.
– Smaker det?
Usikkerheten er lett å spore i stemmen hans.
– Nydelig, svarer vi med munnen full av mat.
Vi blir belønnet med et smil så varmt at det kan smelte en isbre.
Barry er selve grunnsteinen av Gambia. Han er ekte, åpen, gjestfri og stolt av landet sitt. Det har han all grunn til.
Turen inn i hjertet av Gambia har vært over all forventning. Vi har virkelig fått oppleve det ekte Gambia. Brunfargen får vi jobbe med ved en senere anledning!
Mer inspirasjon til Gambia:
18 gode grunner for å reise til Gambia
Den siste reisen
