Du har nok hørt om De fem store, og kanskje også De fem stygge og De fem små. Men har du hørt om Samburus fem spesielle?
Samburu nasjonalpark er mest kjent for sine flokker med elefanter, løver og leoparder. Denne vakre nasjonalparken er også kjent for De fem spesielle – en samling av unike dyr som trives utmerket i dette tørre, busklandskapet, nordøst i Kenya.
Reticulated giraff
Reticulated sjiraff, også kjent som somalisk sjiraff, ser annerledes ut enn sine søskenbarn ellers i Afrika. Den har orange-brune flekker, tydelig markert med hvite linjer som dekker hele kroppen, inkludert beina.
Skjønnheten lever i Somalia, Etiopia og nordøstlige Kenya, og Samburu nasjonalpark er den eneste parken du kan se dem.
Disse vakre gigantene er et spektakulært syn i Samburu nasjonalpark, og er ofte sett mens de spiser fra toppen av akasietrærne eller spankulerer over slettene.
Hannen kan bli opptil seks meter mens hunnen er noe mindre, 5,7 meter. Den elegante og langstrakte halsen utgjør 2,5 meter.
De største truslene mot Reticulated sjiraffen er habitatødeleggelse og menneskelig inngrep i naturen.
Det anslås å være rundt 16 000 individer igjen, en gang på 50 prosent siden 1990-tallet.
Som et resultat av den enorme nedgangen, ble arten satt på IUCN sin liste i 2018, med status som Truet. Takket være en god bevaringspolitikk ser det ut som antallet øker i den nordlige delen av Kenya.
Grévysebra
Den pysjamaskledde Grévysebra, også kalt imperialsebra, lever kun i Etiopia og Kenya.
Grévysebra er den største av sebraartene og har, som sine slektninger, de karakteristiske sorte og hvite stripene, men hos grévysebra er buken hvit. Denne sebraarten er også større, har et langt, smalt hode og kraftige brede ører.
Den har tilpasset seg et liv i halvørkener og buskmark med gress. De er flokkdyr og kan ofte ses sammen med andre beitespisere, som gnu, antiloper og struts.
Det er rundt 2500 grévysebraer i villmarken. Både Kenya og Etiopia har innført strenge lover for å beskytte arten. Dessverre er kun rundt 0,5 prosent av deres naturlige leveområder beskyttet, deriblant Samburu nasjonalpark.
Den største trusselen er tap av leveområder og jakt da pelsen og kjøttet er ettertraktet.
På IUCN sin liste har grévysebra status som Truet.
Somalistruts
Ikke bare er den verdens største fugl, men strutsen er også en artig karakter å se på safari.
Somalistrutsen kjennetegnes av at den bare huden på halsen og beina er gråblå, ikke svak rosa som hos den mer utbredte slektningen slettestruts.
I paringstiden blir hannens hals og bein enda sterkere i blåfargen.
Denne store ikke-flygende skapningen er endemisk for Afrikas Horn og i deler av Kenya. Den er et festlig innslag i Samburu nasjonalpark.
Fjærene hos hannen er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. To av «fingrene» på hver vinge har tydelige klør. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite.
De lange, kraftige beina er tilpasset løping og en somalistruts har en toppfart på 74 km/t.
Somalistruts skiller seg også fra slettestrutsen ved at den foretrekker buskmark og tykkere vegetasjon enn sin slektning, som foretrekker åpen savanne.
Den var en gang å finne over hele Afrika, Asia og den arabiske halvøya. Dette vakre dyret har vært offer for intensiv jakt og er finnes nå i hovedsak kun i den nordlige delen av Kenya og Samburu nasjonalpark.
På IUCN sin liste har somalistrutsen status som Sårbar.
Oryx beisa
Den østafrikanske oryxen, også kjent som beisa, er en grasiøs og antilope med en gråaktig pels med svarte tegninger langs side, lende og føtter. Den lange halen ender i en hårtufs.
Takket være de omkring en meter lange, bakoverrettede og svakt bakoverbøyde hornene, som er forsynt med tette riller, er oryxen lett å kjenne igjen.
Oryx beisa kan overleve i lengre perioder uten vann, noen ganger så lenge som flere uker. Dette skyldes den høye fuktigheten i plantene de spiser.
Disse elegante dyrene har en unik mekanisme som hjelper dem å overleve i den barske ørkenen, hvor temperaturene ofte er meget høye og det er lite tilgang på vann. I motsetning til andre pattedyr, kan oryxen den indre kroppstemperaturen og dermed forhindre svette og dehydrering. Den bruker også et spesielt nettverk av kapillærer i nesen til å kjøle ned blodet som tilføres hjernen. Dette forhindrer at hjernen overopphetes.
Oryxen har også en utmerket luktesans. De kan lukte nedbør opptil 80 kilometer unna. Når nedbøren har blitt oppdaget, flytter hele flokken seg.
Det er mellom 8000-9000 individer i dag, og antallet synker drastisk på grunn av jakt etter kjøttet og ødelegges av deres leveområder.
På IUCN sin liste har oryxen status som Sterkt truet.
Gerenuk
Denne langhalsete og langbeinte antilopen er også kjent som sjiraffgasellen. Pelsen er rødbrun, som er hvitfarget på undersiden og rundt øynene.
Bare hannen har horn, som er kraftige ved festet og sterkt fremoverbøyd i spissen. Hornene er mellom 32-44 cm lange.
Gerenuk reiser seg på bakbeina og klarer dermed å beite blader høyt oppe i trær og busker. På den måten kan den utnytte en økologisk nisje hvor den ikke konkurrerer med andre antilopearter. Heller ikke sjiraffen, som beiter enda høyere oppe i trærne.
Den elegante og langbeinte skjønnheten opptrer enten enslig eller i små grupper på opptil fem individer.
På IUCN sin liste har gerenuk status som Nær truet.
Mer inspirasjon til Samburu nasjonalpark:
En guide til Samburu nasjonalpark
Innsjekk: Samburu Sopa Lodge
