Reis 4500 år tilbake i tid. Til Giza-platået i Kairo. Foran deg ruver tre pyramider, et bindeledd mellom mennesker og guder, i form av et gravkammer til en farao.
Synet som åpenbarer seg foran deg må være verdens eldste synsrand. De tre pyramidene på platået er siste hvilestede for faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos. Tre generasjoner som hviler i perfekt konstellasjon med hverandre – og stjernehimmelen.
Storbyen Kairo
Egypts hovedstad, Kairo, er en hektisk storby med over ti millioner mennesker. Her er det, mildt sagt, aldri stille. Et evig kjør døgnet rundt, med menneskemylder, biler, tuting og roping og en konstant eim av eksos og mat, mikset sammen i en lett blanding.
En fascinerende by, men de aller fleste kommer for å se pyramidene. Jeg praier en taxi som kjører meg over Nilen, som svinger gjennom landet som gylden slange, og så er vi på motorveien.
Plutselig dukker de opp. Pyramidene. Som mektige, imponerende trekantede spisser langt ute i horisonten. Siden det er en klar dag, og tidlig morgen, er jeg heldig og får se dem. Normalt sett overskygges de av all forurensingen fra byen. Skal du få samme inntrykk som meg, er du nødt til å ankomme via veien utenfor Kairo. Ellers vil du ikke se pyramidene før du bokstavelig talt snubler over dem. Kairo har vokst enormt og strekker seg dessverre helt ut til Giza-platåets begynnelse. Nesten som en fotsopp som fortsetter å vokse.
Jeg har tenkt til å tilbringe store deler av dagen her ute. Ta inn det hele. Nyte synet og atmosfæren, samt utforske litt utenom turisttråkket.
Pyramideområdet er stort, og avstandene mellom pyramidene er lange. Men det er ikke verre enn at man kan gå. Du kan også ta en hestevogn, kamel eller taxi om ønskelig.
Den mektige Kheops
Det er tidlig om morgenen, for jeg ønsker å nyte tiden før de store turistflokkene ankommer. Orker rett og slett ikke kappløpet med dem som stresser med å komme frem.
Dessuten er det begrenset med billetter til Kheops-pyramiden, og en tur inn i denne er noe man må få med seg.
Mannen i døråpningen sjekker billetten og slipper meg inn. Passasjen er trang og jeg må gå fremoverbøyd. Luften er fuktig og varm, og en ram lukt fyller nesen. Pyramiden ble ikke bygd med aircondition – det er helt klart. Svetten renner allerede nedover ryggen, og jeg har akkurat kommet inn.
Passasjen jeg befinner meg i er egentlig en gravrøvergang som dagens pyramideforskere bruker for å komme til ”Det store galleriet”, dypt inne i Kheops-pyramiden. Her er det heldigvis mulig å gå oppreist, for det er imponerende åtte meter opp til taket. Galleriet leder til Kongekammeret, hvor Kheops’ sarkofag av lyserød granitt står. Over Kongekammeret er det fem avlastningskamre, som sørger for at pyramiden ikke raser sammen.
Pyramidens indre er ikke er for dem som har klaustrofobi, hjerteproblemer eller vanskeligheter med å gå.
Oldtidens underverk
I 4500 år har pyramidene tatt pusten fra de fleste som har besøkt dem gjennom generasjoner. Arkeologer og forskere har klødd seg i hodet over ingeniørkunsten som ikke gir slipp på hemmelighetene sine.
Stadig vekk oppdager man nye og spennende ting i pyramidene, men det virker ikke som pyramidene er klare til å åpenbare alt helt enda.
Naturlig nok ligger det en aura av mystikk over de trekantede gravkamrene. I Oldtiden var pyramidene kledd med hvit kalkstein og må ha fremstått som strålende monumenter midt i ørkenen.
Jeg finner meg en stille plass på noen store blokker bare noen steinkast fra pyramiden til Khefren. Herfra kan jeg speide utover området og beundre Kheops-pyramiden, som er det eneste av oldtidens underverker som fortsatt eksisterer. Fra avstand virker pyramiden, med sine 137 meter, mindre enn Khefrens (136,5 meter), men dette skyldes at Khefrens pyramide er bygd på et platå. Øverst på Khefren- pyramiden kan du fortsatt se rester av kalksteinsbelegget fra oldtiden.
Menneskehode og løvekropp
Jeg snur ryggen til pyramidene og setter kursen mot Sfinksen. Den utrolige statuen med løvekropp og menneskehode har voktet Giza-platået i over 4500 år. Han har sett alt og enda litt til. Hvilke historier han har å fortelle…
Figuren, som er 73 meter lang og 20 meter bred, er under konstant restaurering. Til tross for det litt slitne utseende, fascinerer han alle tilreisende. Det er noe majestetisk over Sfinksen, som speider utover landskapet med årtuseners kunnskap i øynene.
Ingen vet hvem som laget ham, eller hvorfor. Teoriene er mange, og den mest godtatte er at det er farao Khefren som står bak genistreken, og at ansiktet er hans.
Mellom potene står en tavle som forteller historien om farao Thutmosis IV. Faraoen la seg visst til å sove akkurat her, og i drømmen kom Sfinksen og fortalte Thutmosis at om han frigjorde Sfinksen fra all sanden, ville han oppnå stor fremgang. Arbeidet ble straks satt i gang, og Thutmosis ble en av Egypts mest fremgangsrike faraoer.
Pyramidenes forbannelse
En engelsk dame plukker steiner og fyller vesken. Hun smiler og forteller at hun samler steiner fra alle reisene til hagen. Mannen hennes rister på hodet.
– Du vet at det hviler en forbannelse over området? De som tar med seg noe annet enn bilder og minner, får en haug med uflaks, sier jeg, med smilet på lur.
Damen får hakeslepp og vesken deiser i bakken så flere av steinene triller ut.
– Er det sant? spør hun sjokkert.
– Ifølge legenden så. Hvert år får Det egyptiske museet flere hundre pakker med steiner returnert. I brevene skriver ”tyvene” at uflaksen har rammet dem siden steinene kom inn i huset. De ber ansatte om å legge dem tilbake på platået.
Jeg er dødsens alvorlig.
Ektemannen humrer når kona tømmer vesken for steiner.
Vi blir stående å prate om hvor fantastiske pyramidene og Sfinksen er. Jeg anbefaler at de skaffer seg billetter til kveldens Sound & Light Show foran pyramidene. Fruen tar en siste titt i vesken for å forsikre seg om at den er tom for steiner, og så vinker de farvel.
Jeg gliser litt for meg selv, og beklager at jeg nesten ga en 80-år gammel dame hjerteinfarkt.
Men den er faktisk sann. Historien om forbannelsen og at museet blir bedt om å levere tilbake steiner til Giza-platået.
Faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos har fortsatt makt over sine undersåtter!
Kheops-pyramiden i tall
Farao Kheops: 2551 – 2528 f.Kr.
Epoke: Det gamle riket
Grunnflateareal: 53 076,38 kvadratmeter
Opprinnelig høyde: 146,608 meter
Nåværende høyde: 137 meter
Sidenes vinkel: 510 50’
Antall steinblokker: 2,5 millioner
Steinens gjennomsnittsvekt: 2,5 tonn
Innvendige kamre: 3
Dronningpyramider: 3
Båtgraver: 5
Mer inspirasjon til Egypt:
Kairo – ganske kaotisk og veldig eksotisk
I faraoens fotspor
Kamelen som stakk av
