Klokken har ikke en gang blitt syv denne morgenen, men det er hektisk på brygga. Biler, lastebiler, sykler, fotgjengere, kjerrer og varer. Alt og alle skal om bord på fergen mellom Gambia og Senegal.
Det er et sjarmerende kaos midt oppe i det hele. Fotgjengerne må smette mellom og foran kjøretøyer i ulike størrelser. Alle bruker hornet for å gi beskjed om at de kommer.
Kvinner, med unger på ryggen og store sekker på hodet, smyger seg gjennom mengden. Kjølebokser, tønner og enorme sekker med matvarer rulles på trillebårer med skjeve hjul.
Når fergen ser stappfull ut for meg, betyr det bare at det er plass til minst det dobbelte.
Avgangstider eksisterer heller ikke. Fergen kjører når sjefen sier den er full nok. Enkelt og greit.
Drøye 45 minutter etter at fergen forlot Banjul, legger den til kai i Barra.
Samme kaotiske tilstand når alt og alle skal av. Samtidig er det system i kaoset. Sjåførenes egenskaper til å snirkle gamle biler og store lastebiler forbi og gjennom folkemylderet imponerer.
Fergeturen er også en opplevelse.
Velkommen til Senegal
Selve grenseovergangen til Senegal ligger noen kilometer utenfor byen Barra (hvor ferjen ankommer).
Du må stemples ut av Gambia og deretter stille deg i kø for å bli stemplet inn i Senegal.
Dette er en utendørs-passkontroll, som gir mulighet til å observere hverdagslivet mens du venter på at det skal bli din tur.
Vi blir (utallige ganger) tilbudt vann, cashewnøtter, bananer og fargerike sjal mens vi sakter rykker frem i køen. Alle har noe å selge, og alle har den beste prisen.
Endelig gjennom med nytt stempel i passet!
Dermed kan vi sette kursen mot Fathala Wildlife Reserve, som er dagens destinasjon.
Fathala Wildlife Reserve
Reservatet ble opprettet i 2006 og er hjem til antiloper, giraffer, neshorn, bøfler, vortesvin, sebra, aper og fugler. Området strekker seg 60 kvadratkilometer. Ikke det altfor store arealet, men en fin mulighet til å oppleve dyrene og naturen.
Har du vært på safari i land som Kenya, Tanzania og Sør-Afrika, må du senke forventningene. Mye.
Men du får fortsatt følelsen av å være på safari. Du vet den følelsen av å kjøre rundt, speide mellom busker og trær, håpe og ønske. Plutselig dukker et dyr opp. Så et til. Følelsen av å være tett på dyrene i deres naturlige element.
I Fathala er det ikke store flokker med gnuer og sebraer, løver som døser eller elefanter på vandring. Er du riktig så heldig får du se neshorn eller eland-antilopen. Du smiler av det festlige vortesvinet og apene som utfører sine daglige gjøremål.
Safari i Fathala Wildlife Reserve
Fathala har egne guider som tar besøkende med på safari i parken.
Vår guide er en trivelig, kunnskapsrik og ikke minst, snakkesalig fyr. Smilet forsvinner sjelden og han gjentar titt og ofte hvor flott parken er (noe han har rett i) og hvor dyrene gjemmer seg.
For gjemme seg – det gjør dyrene!
Vi har to timer til rådighet i parken, og nærmere en time passerer før de første dyrene viser seg frem.
Riktignok er vi så heldig å se neshorn, og det tett på. Den store panserlignende skapningen har selskap av Pumba, som dalter etter hvor enn neshornet går. Deretter dukker både sebraer, giraffer, apekatter, antiloper og krokodiller frem.
Safaribilene er åpne og vi sitter på noen benker på lasteplanet. Det humper og dumper – det gjelder å holde seg (godt) fast. Vi blir meget dyktige på å dukke for kvister og større greiner som kommer susende mot oss.
Sjåføren benytter heller ikke bremsene i svinger eller før de store hullene i veien, som gjør kjøreturen enda mer spesiell. Bremser er tydeligvis for pyser her i Fathala!
Baobabtrærne er verdifulle
Parken er full av de fascinerende baobabtrærne og guiden deler gjerne sin kunnskap. Han forteller at trærne er selve livsnerven i parken. Ikke bare for dyrene, men også for mennesker.
Baobabtrærne kan nemlig brukes til ja, nesten alt. Bladene benyttes som en grønnsak siden de er rike på kalsium, jern, protein og C-vitamin. De brukes også i medisiner og er effektive mot malaria, feber, astma, magesmerter, svette, urinveisinfeksjon og diaré.
Fiber fra stammen resulterer i tepper og kurver og barken hjelper mot betennelser og feber. Hule stammer brukes som vanntanker og båter.
Guiden vår ønsker å gi oss en smakebit av treet. I sin iver etter å hente litt fruktkjøtt (som er rikt på C-vitamin), hopper han ned fra bilen før sjåføren rekker å stoppe.
Han forsvinner bak et av de store trærne og kommer stolt tilbake med fangsten, skjærer opp noen biter og deler ut.
Smakte det godt?
Tja… Men i frykt for ikke å fornærme vår nye venn, tygde vi, svelget, smilte og ga tommelen opp!
Samme prosedyre
Alt har en slutt, også vårt besøk i Senegal.
Guiden vår Barry er klar til å sette kursen tilbake til Barra. Han har arrangert lunsj for oss og vi må rekke fergen tilbake til Gambia. Vi har jo allerede lært at den fergen går når den er full. Jevnt og trutt, frem og tilbake, over stredet mellom Gambia og Senegal.
Ved grensen må vi gjennom samme prosedyre.
Lang kø for å komme ut av Senegal, hvor de samme jentene tilbyr cashewnøtter, bananer og fargerike sjal. Hukommelsen er det ingenting å si på: De husker oss, og minner oss på «at vi lovet å kjøpe på hjemreisen». Ingen vei utenom. Det er bare å kjøpe. I retur får vi varme smil – og nok nøtter og bananer til en fø en flokk elefanter i minst en måned.
I siste liten
Lunsjen inntas på en restaurant uten navn rett ved havna. Ropingen og støyen fra folkemengden som venter på at porten skal åpnes, høres gjennom de åpne vinduene.
Mens vi venter på maten kommer noen jenter bort for å slå av en prat. Litt sjenerte i begynnelsen, men til slutt kommer det frem at de gjerne vil at vi skal ta bilde av dem. De poserer som kommende modeller, ler og godkjenner bildene.
Fergen tuter, det høres som en trompet hvor noe har satt seg skikkelig fast. Det får fart på Barry. Med de siste kyllingbeina i venstre hånd og høyre hånd rettet mot ferga får vi beskjed om at vi må dra – NÅ!
Vi kan ikke annet enn å følge ordre. Løper gjennom et par trange smug, gjennom et hull i gjerdet og om bord på ferga.
Vel om bord synker vi ned på et sete og ser Senegal forsvinne bak oss.
En ting er helt sikkert: Vi akter å reise tilbake!
