Knysna (uttales Naisna) ligger vakkert til mellom fjell, skog og hav, ved en stor lagune. Byen skjermes av to store sandsteinsklipper, The Heads. Kjennetegnene på Knysna er vakre strender, båtturer, seilsport, golf, tennis, shopping og fotturer.
Luksusbåtene ligger ankret opp side om side i Knysna Waterfront og parkeringsplassen er fylt med siste skrik fra bilfabrikkene. I butikkene, som selger klær, smykker og suvenirer, trekkes kortene flittig.
Selv om det er tidlig, begynner det å fylles opp på restaurantene, hvor servitørene kommer med overfylte frokosttallerkener, kaffe og nypresset juice.
Knysna er et ferieparadis, vel verdt et stopp når du kjører Garden Route.
Kunst skaper glede
Men Knysna har også en mer skjult side. En side det ikke snakkes så mye om turistbrosjyrer og guidebøker. Byens township (ghetto) er nærmest en hemmelighet; den passer lissom ikke inn den offisielle presentasjonen av Knysna, som skal lokke turistene.
Vi har booket tur med Peggy’s Art & Tours, og etter litt frem og tilbake, finner vi endelig frem.
Det lille kontoret i andre etasje er overfylt av kunst i alle former og varianter. Vi ønskes velkommen av en smilende dame, med mer farger enn regnbuen. Etter bare noen minutter føler vi oss som en del av familien.
Guiden vår, Konga, gjør entré. Den sprudlende damen er som et fyrverkeri og entusiasmen hennes smitter. Hun gleder seg til å ta oss med på tur rundt i township’en.
Peggy’s Art & Tours ble grunnlagt av kunstneren Peggy Dlephu. Organisasjonen er aktiv i samfunnsarbeidet, med barn i fokus. Peggy og teamet bruker kunst til å hjelpe der det trengs.
Vi kom godt forberedt, med to bæreposer fulle av tegneark, notatbøker, blyanter, fargestifter og kulepenner.
Ansiktet til Konga stråler enda mer da hun får overrakt posene. Alt materiell de får, samles opp og fordeles elevene i township’en før skolestart på nyåret og etter sommeren.
Bak fasaden i Knysna
Konga viser vei til bilen som venter på å ta oss med til den ukjente siden av Knysna.
Jo høyere opp vi kjører, jo tydeligere blir klasseskillet mellom byens turistområde og township’en.
Ordet township oversettes ofte til ghetto, et ord som gir assosiasjoner til et depressivt sted med mye fattigdom.
Sjåføren stopper ved et av boligområdene. Vi ser utover falleferdige hus og hauger av søppel. En gris kommer ruslende mot oss, grynter og forsvinner ned i en haug med avfall.
Konga forteller at et liv her betyr frihet.
Jeg ser meg rundt. Hus som lener seg mot hverandre, og jeg frykter de faller fra hverandre hvert øyeblikk. Unger som skulle vært på skolen sitter utenfor, snørrete og skitne. Tre menn har slått seg ned i veikanten og deler en flaske med hjemmebrent.
Det ser ikke ut som frihet.
Men etter hvert som vi utforsker township’en mer og mer, kommer tett innpå menneskene og hører Kongas historier, skjønner jeg hva hun mener.
For township’en er ikke bare fattigdom og elendighet. Den er også håp. Livsglede. Et samfunn tett bundet sammen. De har sine egne lover og regler, men de der for hverandre.
De gjør det beste ut av det de har.
På hjemmebesøk
Første stopp er hjemme hos en familie.
Det er ikke store huset: Soverom, kjøkken og et lite toalett – fordelt på 11 personer.
Konga forteller at seks av dem sover i dobbeltsengen, fire på gulvet og en på kjøkkenet, som også brukes til stue.
– Denne familien er veldig, veldig heldig. De har innlagt vann og klosett.
Inntekten til den herlige kvinnen som tar oss imot består av å vaske klær for andre i nabolaget. Skjorter, håndklær og T-skjorter henger til tørk.
Da vi ankommer er hun nettopp ferdig med dagens første vask.
I tillegg samler hun inn gamle madrasser, som klippes opp, vaskes og skjæres i små biter. Av materialene lager hun svamper, som også er til salgs.
Kreativiteten lenge leve
En ting er i alle fall helt sikkert: Menneskene som bor her oppe har den beste utsikten. Kanskje derfor de beskriver området med a million dollar view?
Herfra ser du utover lagunene og The Heads. Det er vanskelig å ikke la seg imponere av den spektakulære utsikten. Om du ser bort fra klesvasken og de falleferdige husene.
Eventyret med Konga fortsetter.
Vi er en tur innen en matvarebutikk for å kjøpe noe å drikke. Utvalget er ikke all verden. Eieren av butikken prøver å overtale oss til å kjøpe en pose med to kilo kyllingføtter. Vi avslår høflig og forteller at vi ikke har lov til å ta dem med hjem til Norge. Hun nikker forståelsesfullt.
Det som imponerer mest er oppfinnsomheten og alle gründerne i township’en. Containere brukes som butikker, og huser både frisører, verksteder og butikker, som selger alt fra mobiler til hjemmebrent.
Jeg prøver å få ordnet håret hos Lydia, men hun er fullbooket resten av dagen. Den lille salongen er et av de mest livligste stedene jeg har besøkt. Fem damer, presset inn i en liten container, hvor praten går ustanselig.
Township’ens ubuntu
I det flotte biblioteket forstår vi hvor mye Nelson Mandela betyr for menneskene i dette området.
Plakater, bøker og bilder preger store deler av biblioteket. Konga snakker varmt om frihetshelten, politikeren, fangen og presidenten, som fikk tildelt Nobels Fredspris i 1993.
Vi liker Konga.
Et hjertevarmt menneske som brenner for jobben. Hun forteller om hverdagen, området, historiene, utviklingen, dagens Sør-Afrika og apartheid-tiden. Denne fantastiske damen legger ikke skjul på noe, verken det positive eller det negative. Hun beriker oss med kunnskapen og livsgleden sin.
Siste stopp er førskolen hvor barna akkurat har kommet ut for friminutt. Ivrig samler de seg rundt oss og skal bli tatt bilde av. Konga og lærerne samler dem (det tar litt tid å samle rundt 15 barn i alderen to til seks år) for å synge og danse for oss.
Det er med tungt hjerte vi tar farvel med dronning Konga, som vi døpte henne. Hun er stolt av sin arv, sin kultur, tradisjoner og bakgrunn. Det har hun all grunn til.
Varme klemmer utveksles når vi tar farvel.
Township’en i Knysna
Når du tenker township er det lett å se for seg et trist syn. Ved første øyekast kan det lett fremstå slik. Det er en helt annen verden. Graver du bare litt under overflaten, skjønner du fort at det ikke er hele sannheten.
Menneskene her er omgitt av sine nærmeste, de stiller opp for hverandre og de deler det de har.
Jeg tenkte at turen kom til å bli litt depressiv.
Vi så mange triste ting: Fattigdom, hus som faller fra hverandre og masse søppel.
Men vi så også mange gode ting: Samfunnsfølelse, stolthet, livsglede og håp.
Et besøk i township’en i Knysna er noe du absolutt må få med deg. Ganske enkelt fordi det er godt å se hvordan livet er utenfor luksuriøse hoteller og det Sør-Afrika myndighetene ønsker du skal se.
Verdt å vite
- Township-besøket ble gjort med Peggy’s Art & Tours i Knysna.
- Turen tar deg med på hjemmebesøk, til skolen (eller barnehagen), i butikker og til kunstnere.
- Underveis får du en god forståelse for hvordan township’en startet og utviklet seg, og ikke minst av Ubuntu (giverglede).
- Absolutt alle kan delta på en slik tur, ung som gammel.
- Det arrangeres to turer per dag: Klokken 10:00 og 12:00.
- Turen varer mellom 2 til 3 timer.
- Inkludert i turen er transport og en kunnskapsrik guide (spør gjerne etter Konga).
- Du kan også legge inn et måltid, hvor du nyter tradisjonell sørafrikansk mat (må forhåndsbestilles).
- Ta gjerne med deg skrivebøker, kulepenner, fargestifter og tegneblokker som du gir til Peggy’s Art & Tours før turen.
