Det lukter ikke akkurat lett sommerbris av klærne, som ei heller kan kalles Blenda-hvite. Jeg tviler på at skjortene vaskes på rett temperatur og at Vanish kan fjerne alle flekkene. Her høres heller ikke lyden av vaskemaskiner eller tørketromler. I stedet vaskes klærne i betongkar, tørkes i solen på lange snorer og tak, for deretter å strykes med gammeldags kullstrykejern.
Toget tøffer forbi, bare et steinkast unna de flere hundre meter lange tørkesnorene. For øvrig spyr toget ut en god slump med sort damp, som fester seg i nesa, håret og klærne. Både de jeg har på meg og de som henger til tørk.
Velkommen til Dhobi Ghat, et stort utendørsvaskeri ved Mahalaxmi-stasjonen i Mumbai.
Det hele er ganske så fascinerende. I storbyen Mumbai står jeg og ser vaskingen, tørkingen og strykingen som pågår i de trange smugene mellom blikkhusene.
Klesvask av ypperste klasse
Svuuuusj… Sviiisj… og litt mer svuuusj.
En stakkars brun skjorte får virkelig gjennomgå der den blir klasket hardt og brutalt mot betongkanten på den runde vaskebalja. Vannspruten står rundt den ivrige ”skjortemishandleren”, som vet hva han driver med. Han har vasket klær før han.
For overklassen og den øvrige middelklassen i Mumbai er det en utbredt praksis å sende klærne sine til vask. Heller det enn å kjøpe en dyr vaskemaskin.
Vaskemennene og vaskekonene, som kalles dhobis, er ofte analfabeter og bruker heller symboler enn skriftspråk til å huske hvem klærne tilhører.
Jeg viker til siden for mannen som kommer med en ny ladning klær over skulderen. Bylten er nesten dobbelt så stor som ham, fylt med fargerike sarier, skjorter, bukser og mer delikate og private klær. Godt fremoverbøyd, med fokus på veien foran seg, smetter han elegant og drevent frem til rett betongkar.
Enorme mengder med klesvask
Klærne henger og ligger til tørk overalt: På meterlange klessnorer som er strukket mellom tak, stolper og andre steder der det er mulig å feste noe. Blikktakene er dekket av bukser og skjorter, ja til med bakken brukes som tørkestativ.
Det oppstår litt tumulter da en ung herremann med nok en bunt med klær tråkker på noen nyvaskede bukser. Ikke vet jeg hva som ble sagt, og godt er kanskje det, for det var ikke høflighetsfraser som ble utvekslet.
Med en sur mine plukkes buksene opp og kastes tilbake i vaskestampen. Den skyldige mannen stresser videre mot sin egen vaskestamp, og mengden viker unna for å slippe ham frem.
Effektivitet er viktig
Det er fascinerende å vandre rundt mellom stamp etter stamp med klær. Hvitt vaskes separat fra fargede – tro det eller ei. Et kaleidoskop av farger, lyder og lukter. Mellom klesvaskingen lages det mat og ungene bades i stampen mellom klærne. En gjeng med eldre herrer drikker te mens de venter på at klærne skal tørke.
Jeg ler godt da jeg ser en vaskemann som først slenger oppi noen t-skjorter, deretter føttene sine og så en last med bukser. Her er det effektivitet som gjelder, og det er viktig å spare på både vann og vaskemiddel. Jeg ikke kan si med sikkerhet at det brukes vaskemiddel. I henhold til lukten er det nok utelukket.
Verdensrekorden er vel fortjent
Guiden forteller at også hoteller bruker Dhobi Ghat til vask av sengetøy. Det samme gjelder sykehusene i Mumbai. Mitt sengetøy var i alle fall rent og mykt.
Dhobi Ghat ble etablert i 1890, så det er med andre ord lange tradisjoner som vedlikeholdes av de rundt 7000 vaskerne. I 18-20 timer vaskes, blekes, tørkes og strykes det – hver dag. Hektisk og vått med andre ord.
Når klærne er tørre og ferdigpresset, pakkes de ned og sendes tilbake til eierne, som bor over hele Mumbai.
I 2011 skrev Dhobi Ghat seg inn Guinness Rekordbok som ”verdens største antall mennesker som vasker klær for hånd på ett sted”, en ganske imponerende tittel i seg selv.
Det er ikke bare en arbeidsplass jeg rusler rundt i. Området er hjem til rundt 200 familier, hvor hverdagslivet utspiller seg rundt meg. Unger leker mens mødrene lager mat eller slår av en prat om ditt og datt, eldre menn drikker te eller sniker seg til en lur i stuen.
Duften fra matlagingen siver ut gjennom de åpne dørene, og barnelatter fyller de trange smugene mens jeg fortsetter vandringen, lenger og lenger inn i vaskeriet. Yrket går i arv, fra generasjon til generasjon, og utføres med stolthet.
Solen steker, selv om det er tidlig morgen her i Mumbai, og bidrar til at klærne tørker raskere.
Desidert høydepunktet under besøket i Mumbai. Så får jeg heller krype til korset og innrømme at mine egne klær – de ble pakket i kofferten og vasket hjemme!
Verdt å vite:
- Dhobi Ghat bør besøkes enten tidlig om morgenen, når dhobis er i gang med vasken.
- Om du besøker vaskeriet om ettermiddagen får du også med deg alle klærne som henger til tørk.
- Om du ikke ønsker å ta turen ned i området, får du god utsikt fra broen over togstajonen Mahalaxmi.
- Du må bli med på en organisert tur til Dhobi Ghat. Aller best er kombinasjonen togtur (autentisk opplevelse) med besøk i utendørsvaskeriet.
- Mumbai er en megaby, med historie, kultur, attraksjoner, Bollywood- stjerner, god mat og verdens største utendørsvaskeri.
Mer inspirasjon til India:
På reise gjennom Jungelboken
Togturen som sporet av
Indias gylne triangel
