Båten har akkurat kastet anker fra havnen i Reykjavik og tøffer forbi Islands vakre landskapet. Vinden blåser kjølig denne dagen i april og etterlater seg store, hvite skumtopper på havoverflaten. De litt for store bølgene får båten til å vugge mer enn normalt. Den friske luften og entusiasmen for å se hvaler overveier heldigvis den ugne følelsen av å være på havet.
På jakt etter hvalene
Det er få steder hvor den ville naturen er mer tilgjengelig enn på Island. Langs hele den sørvestlige kysten lever noen av havets mest fascinerende og spektakulære dyr: Hvaler og delfiner.
Bare noen få timers seiltur fra Reykjaviks havn kan besøkende beskue havets akrobater, som grasiøst bolter seg i vannet.
Som regel er det delfiner, vågehval og knølhval som ses, men også spekkhoggere viser seg frem. Er du riktig så heldig ærer også blåhvalen deg med sitt nærvær. Blåhvalen er verdens største dyr og uten tvil et møte du husker.
Stemningen er ikke så altfor høy blant passasjerene siden flere (inkludert meg) sliter med båtens konstante vuggebevegelser.
Vi har funnet oss en plass i solen på dekk og følger båtens bevegelser fra høyre til venstre, opp og ned. Bølgene gjør at turen ut på havet tar lenger enn normalt. Noen fugler svever over oss og speider etter fisk til lunsj.
Spekkhoggere i sikte!
Spenningen stiger blant passasjerene da en av mannskapet roper:
– Hvaler til babord!
Ikke alle er kjent med uttrykkene babord og styrbord så folk spretter om hverandre. Det speides utover havet, så flokker de til motsatt side. Matrosen stod rett ved oss da han ropte, så vi er på rett side. Ikke skjønner jeg hvordan han, med det blotte øyet, kan se hvalene. Eneste jeg ser er havets hvite topper og endeløst blått vann.
– Det er en ganske stor flokk med spekkhoggere ikke langt unna. I dag er dere veldig heldige, smiler han og peker utover.
Vi prøver så godt vi kan å følge fingeren hans, som peker utover havoverflaten. Myser med øynene og nistirrer. Jeg ser ingen verdens ting, annet enn vann. De rundt 30 andre passasjerene holder seg fast i rekken og stirrer også. Ingen ser noen hvaler. Med unntak av matrosen. Flere tror han står der og gjør narr av oss.
Plutselig dukker det opp en stor finne ikke langt fra båten. Han holdt oss ikke for narr, den godeste islendingen! Først en finne, så en til, så enda en og jammen dukker det ikke opp en fjerde.
Spekkhoggerne, til sammen 15 individer, svømmer elegant ved siden av båten og beveger seg grasiøst gjennom bølgene. Det knipses ivrig blant passasjerene og alle venter på at én av hvalene skal foreta seg noe spektakulært og uventet – som om å hoppe eller vifte med den enorme halen.
Spekkhoggerne er dessverre ikke i det underholdende hjørnet. De vil bare svømme komme seg videre. I bunn og grunn holder det for meg. Det er fantastisk nok å få se dem så nærme – og ikke minst i deres rette element.
De fascinerende spekkhoggerne
Flokken domineres av en voksen hann, som imponerer med sine ni meter og en vekt på rundt seks tonn.
Disse vakre dyrene er lett å kjenne igjen siden de er sorte med karakteristiske hvite tegninger. Den har en større hvit flekk bak hvert øye og halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit.
Spekkhoggeren har også høyeste finnen av alle hvaler, med en høyde på opptil to meter.
Foruten å være utrolig vakre og fascinerende anses spekkhoggeren for å ha en intelligens uten sidestykke i dyreverdenen. Intelligensen kommer tydelig fram i deres kommunikasjonsmetode, som kan virke som et slags primitivt språk.
Fra båtstripen kan vi høre enkelte lyder. Matrosen forklarer at lyden betyr spekkhoggerne skal forlate oss. Om det er sant, vet vi ikke, men bare noen minutter senere skifter spekkhoggerne retning og borte er de.
Det ble tjue minutter med hvalene og det var noen magiske minutter!
Kapteinen setter kursen tilbake mot Reykjavik. Vi er heldige og ser delfiner, men dessverre kommer de ikke så nære båten som vi skulle ønske. Her ute på havet er det dyrene som bestemmer, og passasjerer må satse på at lykken står dem bi. Takket være dyktige og kunnskapsrike guider, får man se hval på 98 prosent av turene på Island.
Hjemturen blir ikke bare kald, men også meget våt. Islands vær har skiftet nok en gang, og regnet strømmer ned over båten. Vel i land, med en fortsatt gyngende gange, hopper vi opp og ned av glede over den fantastiske og minneverdige naturopplevelsen vi akkurat har vært med på.
Verdt å vite:
- Hvalsafari kan oppleves i Reykjavik og Nord-Island.
- Med på båtturen er det kunnskapsrike, engelsktalende guider.
- Vi reiste ut med Elding Reykjavik Whale Watching.
- Turen tar rundt tre timer.
- Beste sesong er april til oktober. Da er det tusenvis av hvaler i farvannet og det er større mulighet for å se hval enn nesten noe annet sted i verden.
- Husk at det er ingen garanti for å få se hval, men på Island er det rundt 98 prosent av turene som gir uttelling.
Mer inspirasjon til Island:
Ride, ride ranke på Island
Vulkanturisme på Island
