Ride, ride ranke på Island

Små og tøffe. Søte og sjarmerende. Skikkelige hjerteknusere. Slik kan du fint beskrive islandshesten, og alle ordene passer perfekt. Et opphold på Island er ikke komplett uten et møte med de firbeinte skapningene som tølter seg inn i hjertet ditt.

Island er et eventyrland, og din lille, firbeinte venn tar deg med på en uforglemmelig ridetur i det vakre landskapet.

Små og tøffe. Søte og sjarmerende.

De unike islandshestene

Islandshestene er direkte etterkommere av de små, sterke og utholdende hestene som landnåmsmennene hadde med seg fra Norge og De britiske øyer på 800-tallet. Siden 1200-tallet har det ved lov vært forbudt å ta inn andre hesteraser, og islandshestene er derfor helt unike.

Islandshesten er omtrent genetisk uforandret siden vikingene tok dem med seg til Sagaøya. Du føler deg litt som en ekte viking når du sitter på hesteryggen, på vei inn i ukjent landskap.

Skulle en islandshest forlate Island, kan den heller ikke komme tilbake igjen…

Skulle en islandshest forlate Island, kan den heller ikke komme tilbake igjen

Inn i stallen

Mørket ligger som en lun dyne over Reykjavik da vi blir hentet av bonden. Han og konen driver en liten gård, rundt 40 minutter utenfor hovedstaden, og det er her rideeventyret starter.

Nå ankommer gården blir vi møtt av en halvvåken ragg av en hund som bjeffer ”god morgen”, legger seg på rygg og skal ha kos. Solen har så vidt begynt å titte frem over fjellene som omgir den lille gården.

Inne i stallen vrinsker hestene, kaster litt på hodet, som for å våkne helt. Duften av hest og høy sniker seg inn i nesen. Det er varmt og lunt. Med litt fantasi kan jeg se noen små nisser som holder hus på hemsen.

Stallen er moderne, men eierne har bevart den gamle sjarmen. Bondegården har gått i arv, og det er tredje generasjon som driver den i dag. Familien livnærer seg primært av turister, som ønsker å oppleve Island fra hesteryggen.

Islandshestene er klare for tur

Velg meg, velg meg

Bonden smiler bredt og spør hvilken hest jeg vil ha. Han vet at jeg ikke er noen dreven rytter, men synes det er stas å la meg velge.

Islandshesten kommer i et stort antall fargevariasjoner: Brun, fuks, sandfarget, blakk, skimmel, palomino, sort og tofarget (hvitt/sort og hvitt/brunt). Genetisk hvite islandshester forekommer svært sjelden, men de fleste former for uttynninger eksisterer, deriblant kremgren og blakkgren.

I den lune stallen er nesten alle farger representert, og det er vanskelig å velge. Men en vakker brun hoppe tar valget for meg: Hun gnir hodet mot skulderen min, og ser på meg med de skjønne øynene sine.

– Velg meg. Jeg vil ut på tur!

Islandshesten sjarmerer alle besøkende

Klare for tur

På med ridedress, støvler og hjelm. Hesten er ferdig salt opp innen jeg er klar. Morgenen ser ut til å bli vakker, tåken letter fra grønne enger og dugget glitrer som sølv. Perfekt for en ridetur.

Selv uten rideerfaring er det ikke noe problem med å komme seg opp på hesten. De tette og muskuløse hestene er typisk 130-135 centimeter høye og veier mellom 390-400 kilo. Men ikke la høyden og størrelsen lure deg! Hestene er kompatible og sterke nok til å bære en fullvoksen mann i mange timer gjennom det tøffe terrenget.

Så bærer det av sted i rolig tempo. To av bondens hunder løper ved siden av og bjeffer lykkelige om kapp. Det er så mye som skal utforskes langs landeveien. Frem og tilbake og frem igjen, før de endelig går lei og returnerer til gården for en liten lur.

Første del av rideturen er på grusveien, uten de helt store kulissene. Over en liten bro, gjennom en stor eng hvor naboens hester er sluppet ut og spiser frokost. Rundt en fjellknaus og videre oppover i terrenget. Snøen ligger fortsatt på toppene og solens første stråler glitrer i snøen.

Vi hører ikke annet enn saltøyet som lett beveger seg når hestene treder frem. Rolig lunter de av sted. For dem er dette en vanlig dag, for oss en helt unik opplevelse.

Island har Europas laveste folketetthet og her får du både nærkontakt med naturen og en opplevelse av å være (nesten) alene.

Ved elven blir litt mindre samarbeidsvillige. De må ikke «trues» ut i eller over, men de ser de litt oppgitte på hverandre: Uti der? Hvorfor i all verden skal jeg bli bløt fordi menneskene ønsker en litt «actionfylt» opplevelse?

I perfekt samspill går hestene uti og kjemper seg tappert over. Det hjelper ikke å løfte beina. Hestene er så pass korte at vannet når godt opp til lårene våre. Heldigvis tørker det ganske så fort. Vel over benytter hestene sjansen til å ta seg litt velfortjent drikke fra elven.

På ridetur gjennom Islands vakre landskap

Islandshestens fem gangarter

Lukten av svovel fyller nesen. Ikke den mest behagelige lukten, da den minner om råtne egg, men et velkjent tegn på at du er på Island. Bare noen meter unna bobler og koker bakken, og en varm kilde dukker opp. Hestene trår rolig nedover fra fjellet igjen, og grønne enger åpenbarer seg.

Det helt spesielle med islandshesten, foruten de søte ansiktene, er at den behersker fem gangarter. I tillegg til skritt, trav, passgang og galopp, er den kjent for den svært så karakteristiske tølten, en firetakts gangart med like store intervaller mellom hvert hovslag.

Med noen kilometer av åpent landskap foran oss, er det naturlig å prøve tølten!

Hesten gleder seg nok like mye som meg, og på kommando fra rytteren, setter hun av sted. Det er som å fly over engen, og jeg smiler fornøyd der jeg sitter, unnskyld, tølter av sted. Hovene treffer bakken med myke dunk, dunk. På det raskeste kan islandshesten komme opp i nesten 50 km/t.

Så roer hun ned, og slår over i skritt igjen. Vi er snart tilbake på gården, og hun vet at mat og drikke venter. Ivrig etter å komme inn i stallen, setter hun opp farten i det vi ankommer grusveien opp til huset. Jeg hopper av og koser litt med det søte ansiktet før jeg takker for turen. Den vakre hoppen rusler (på egen hånd) inn i stallen. Damen vet hvor hun bor ja.

Den tøffeste oppgaven med islandshesten er å si ha det til den lille sjarmøren etter endt ridetur.

Bestevenner på tur

Verdt å vite: 

Islandshestene er meget sosiale og kjent for sitt snille lynne.

De er komfortable og trygge å ri på. Derfor egner hestene seg utmerket for de som aldri har ridd før og har lyst til å prøve seg.

Spesielt tølten er behagelig, og rytteren kan faktisk sitte med et glass vin i hånden mens hesten tølter av sted – uten at en dråpe av den edle drinken søles ut.

Islandshestene er meget sosiale og kjent for sitt snille lynne.

Mer inspirasjon til Island: 
Hvalsafari på Island
Vulkanturisme på Island

Follow:
Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.