Lidenskap. Fellesskap. Galskap. Kjærlighet.
Få ting i verden utløser en større symfoni av følelser enn fotball. Merkelig, for det handler jo egentlig bare om å få en lærkule i mål flest ganger. Men – si for all del ikke det til de ivrige forballentusiastene som befinner seg i Liverpool!
– Get your scarves and hats here! Only five pounds!
Vi har ikke engang kommet av bussen før kremmerne er i gang. Flagg, skjerf, luer, skjorter og alt annet av suvenirer er til salgs i et ukjent antall boder. Fra puben høres hyllester til gamle og nye helter. Entusiastiske stemmer, på en rekke språk, høres mens vi rusler rundt stadion.
Her står jeg da. Anfield ruver over meg. Omgitt av fotballfans, hvorav de aller fleste lever og dør for kampdagene. Føles nærmest som at dette er et pilegrimsmål: Se Liverpool i aksjon og dø lykkelig.
Klar for kamp på Anfield
Vel inne på Anfield er det nærmest en religiøs stemning. Det begynner i loungen, hvor små og store er samlet – flere timer før kampstart. Tappekranene må være utslitt innen kampen blåses i gang. Det er ikke få liter med øl som serveres før spillet er i gang. Flere tonn med mat serveres, i form av pølser, fritert fisk, fries og nachos. Det skåles, synges og diskuteres ved bordene.
Endelig nærmer det seg avspark. Horden, hvor omtrent alle har et eller annet på seg med Liverpool-logo, finner setene sine. Stemningen her ute kan fint beskrives som religiøs. Når 55 000 røster synger samtidig til allsangen You’ll Never Walk Alone av Gerry and the Peacemakers, ja, da blir det noe salig over det hele.
Heia Liverpool
Kampen er i gang.
Min første bønn ble hørt: Regnet har gitt seg. Himmelen er blå. Men det er fortsatt kaldt. Stemningen blant fotballentusiastene varmer langt inn i sjelen. Fellesskapet likeså.
Etter hvert som kampen utspiller seg på den grønne gressmatten foran meg, kan forsamlingen beskrives med altfor mange adjektiver: Elleville, jublende, forbanna, ekstatiske, gråtende, fortvilte og lykkelige. Alt avhenger av hva som skjer på banen, minutt for minutt.
I løpet av de 90 minuttene (pluss noen ekstra tilleggsminutter), er det et kaleidoskop av følelser blant publikum. Flertallet reiser seg i fortvilelse da Norwich scorer bare noen minutter inn i andre omgang. Hjemmelaget ligger under. Samtidig er det som om supporterne får et kall fra oven: Nå må vi hjelpe de 11 rødkledde!
Spillerne selv vet de ikke kan skuffe fansen. Det handler om selvrespekt. Om stolthet. Om ære.
Full pott til hjemmelaget
Liverpool ble stiftet i 1892, og har vunnet det engelske seriemesterskapet 19 ganger, senest i 2020. Med seier i dag er de tre poeng nærmere nok en tittel. Det – kombinert med entusiasmen og den meget høylytte støtten fra The KOP (tribunen hvor de mest innbitte og die-hard fansen står) gir ekstra energi til spillerne.
Det tar ikke lang tid før Liverpool utligner. Et nydelig brassespark fra Sadio Mané gir 1-1 på tavla.
Publikum jubler i ellevill glede. Minuttene tikker. Ny eksplosjon. Jubelbrølet kan høres til Manchester (hvor erkerivalen United holder til). De rødkledde har snudd kampen.
Helten Mohamed Salah runder en forvirret Angus Gunn og setter inn 2-1. Egypteren skriver seg inn i historien med dette målet. Det er mål nummer 150 i den røde drakten. Salah er nå én av bare ti menn som har puttet 150 mål for Liverpool.
Da Luis Diaz scorer sitt første mål for hjemmelaget, vil jubelen ingen ende ta.
Liverpool går seirende av banen, med tre mål på tavla og tre poeng til på tabellen.
Viktigst av alt er fotballen
Stemningen er på topp når publikum forlater Anfield. Ganske så mange kommer til å fortsette feiringen på en av byens mange puber. Skjerf, drakter og luer blir ikke tatt av før langt ut på morgenkvisten. Slik er det i Liverpool. Klubben betyr så enormt mye, for så mange.
På vei ut av Anfield-området passerer vi statuen av den legendariske Liverpool-treneren Bill Shankly, som en gang sa følgende:
– Noen tror fotball dreier seg om liv og død. Jeg er veldig skuffet over den holdningen. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye viktigere enn som så.
Det er en grei beskrivelse. For fotball er ikke bare en lek her i Liverpool. Det er en religion. En lidenskap. Et fellesskap. En galskap.
Etter å ha vært på Anfield har jeg, forbausende nok, blitt en del av alt sammen selv!
Les mer: Bli med inn på Anfield Stadion
