6.juni 1944. Første dag i de alliertes landgang i Normandie, Frankrike.
Den mest kjente betegnelsen på invasjonen er D-dagen, men veldig få vet hvor betegnelsen stammer fra – og hva «D» står for. Forslagene er mange, og inkluderer alt fra «departure» til «decision» og «doomsday».
Ifølge det amerikanske militæret, er «D-Day» en forkortelse på Day-Day, en uspesifisert dag da noe skal skje. I dette tilfellet stå «D» i D-dagen egentlig ikke for noe. Den er bare en betegnelse på en spesifikk dag i kalenderen.
Militæret brukte også begrepet «H-Hour» som det planlagte tidspunktet for en militær operasjon. Forkortelsen forhindret at fienden fikk vite de nøyaktige operasjonsdatoene. De var også praktiske når man skulle planlegge angrep uten å ha spesifikke tidspunkter., og ga fleksibilitet i tilfelle det ble endringer i planene.
Planleggerne av invasjonen brukte derfor et system med pluss og minus på hver time eller dag.
D+2 betydde to dager etter D-dagen mens H+1 refererte til en time før H-timen.
Betegnelsene strekker seg tilbake til første verdenskrig. En amerikansk feltordre fra september 1918 sier: «The First Army will attack at H-Hour on D-Day with the object of forcing the evacuation of the St. Mihiel salient”.
Andre nasjoner hadde lignende forkortelser. Under første verdenskrig brukte franskmennene datokoden «le Jour J» mens britene kalte startdagene for operasjonen «Z-Days» og «Zero Hour».
They’re murdering us here. Let’s move inland and get murdered.Col. Charles D. Canham, commanding the 116th Infantry Regiment, First Infantry Division, on Omaha Beach.
Kilde: History
Mer om D-dagen:
Normandie – veien mot frihet
